www.propaganda.net
| Av Henning Schärer (19/02/2001) |
U.K. Subs er vel et av de punkbandene som har stått på lengst. Frontfigur Charlie Harper, forøvrig den eneste som ikke har vært ute av bandet på et eller annet tidspunkt, begynner å se mer ut som bestefaren din enn vokalisten i et punkband, men han rocker fortsatt. Å få til en avtale med Charlie var ikke det letteste. Jo da, han var svært så hyggelig og imøtekommende, men ikke så rent lite beruset. Annet hadde vi vel ikke ventet, heller. Etter et par brutte avtaler ble vi tilslutt enige om å gjøre intervjuet etter konserten, noe som ga Charlie rikelig med tid til mer alkohol-konsumering
Etter at vi hadde lidd oss igjennom det første oppvarmingsbandet, kom Cockroach Clan på scenen. Disse gutta kan jo å spille fengende låter, hvorfor har de bredere dialekt enn en krust-punker fra tjukkeste London? Likevel, de gjorde jobben sin greit, og fikk varmet opp publikum.
Så var det `Subs tur, til stor jubel fra et halvfullt SoWhat! Selvfølgelig kan man ikke vente seg den samme ungdommelig glød som Charlie Harper kunne vise frem for omtrent 30 år siden, men vi snakker heller ikke om å hvile på laurbærene. Gutta rocka løs med gamle klassikere og litt nyere ting, og det hele låt greit nok. Da det endelig ble tid for intervjuet, var den godeste Charlie godt på en snurr. Vi bestemte oss for å holde oss til de enkle spørsmålene, da det var lite trolig at vi ville komme noen vei med intrikate formuleringer denne kvelden.
Hvordan var det å spille i Oslo igjen, Charlie?
-Det var gøy, men vi fikk ikke spilt "Punk-rock ist nicht tot", som vi avslutter alle bra gig´er med. De satte på musikken for tidlig.
Her blir vi avbrutt av en ivrig groupie som insisterer på å få Charlie´s gamle t-skjorte, uten suksess. Hun fortsetter å trygle etter noe som er en del av han, og tilbys straks hans willy eller tongue up your bum. For de som ikke er så vel bevandret i det engelske språk er dette en åpenlys invitt til seksuell aktivitet, men selv om jenta ikke virket direkte uinteressert, viste det seg å være en spøk. Jenta forlot likevel lokalet med et triumferende blikk, og Charlie´s svette håndkle i veska. Vi prøvde å spore inn på intervjuet igjen, ved å spørre om Charlie var fornøyd med konserten. Dette var han slettes ikke, i motsetning til svaret på forrige spørsmål.
-Nei! Oslo begynner å bli stivt og overfladisk. Folk vet ikke hvordan de skal le, hvordan de skal danse, de vet rett og slett ikke hvordan de har det moro.
Du er den eneste igjen av det opprinnelige bandet, er du ikke?
-Nei. Nicky, og bassisten, som faktisk er syk i dag, var også med fra tidlig av. De har alle vært med i bandet i lang, lang tid. Nicky har for eksempel vært med siden 1977.
Og dere trives fortsatt med å gjøre dette?
-Ja, absolutt. Det er jo selvfølgelig litt opp og ned, men man kan ikke regne med å få seg et ligg hver kveld!
Du hadde jo sjansen tidligere? Jenta sto jo og regelrett siklet over deg?
-Ja, men jeg konsentrerte meg jo om deg, og mistet ligget mitt! Hun måtte ta til takke med det svette håndkleet mitt. Men det er greit nok, jeg liker jenter som er lett å tilfredsstille. Jeg er en tre-støts mann, øh øh øh-YES!
Det begynner å demre for oss at vi ikke kommer til å få så mye fornuftig ut av Charlie i kveld. Vi prøver litt omvendt psykologi, og unnskylder oss for de lite interessante spørsmålene. Det hjelper lite.
-Det er greit. Jeg husker en gang ei jente fra en radiostasjon skulle intervjue meg. Jeg vridde hvert spørsmål, og svarte veldig seksuelt, hvis du skjønner. Skikkelig grove greier. Hun ble veldig sjokkert.
Ja, vel. Hva med nye ting, gir dere ut noe snart?
-Ja, den nye skiva vår, "Time Warp", kommer 12.mars. Den kommer til å ligge i samme gata som det andre vi har gjort, nemlig bråkete, irriterende, frekk¿Bare enda litt mer av alt. I morgen drar vi til Stavanger, og det blir helt rått. Stavanger er et utrolig bra sted å spille, responsen fra publikum er enorm.
Er det ofte slik at det er mer liv i de små stedene?
-Absolutt. UK Subs spiller ofte på bitte små steder ingen andre drar til, men det er heller en fordel enn en ulempe. De små stedene kan være helt ville! Det kunne vært bra her på SoWhat! i kveld også, hadde det ikke vært for barrikadene foran scenen. Det var selvfølgelig en del fulle folk, blant annet en fyr som prøvde å stjele gitaren til Nicky. Men det verste eksempelet jeg har hørt, var da Die Toten Hosen spilte i Istanbul. Noen hoppet opp på scenen og begynte å skru løs cymbalene til trommeslageren! Mens han spilte! Så vi synes de er greie Oslo, siden de nøyer seg med en gitar. Nordmenn er best, de er virkelig bra folk.
Det ble avskjedshilsenen fra Charlie Harper, og vi takker og bukker, selv om den står i sterk kontrast til utsagn tidligere i intervjuet.